Solveigs salt

Nesten likestilt

At herre og tenar arbeider side om side, er til fordel for alle.

Solveig Aareskjold, forfattar
SAME ARBEID: Enten ein var tenestejente eller husfrue. SAME ARBEID: Enten ein var tenestejente eller husfrue.

Den norske grunnlova av 1814 gav berre stemmerett til vaksne menn med eigedom, mens mesteparten av folket framleis var like umyndige som dei hadde vore i dansketida. Tanken var at dei som var i teneste hos andre, ikkje var sjølvstendige nok til å ta ansvar for politiske avgjerder. Styringa av land og rike måtte overlatast til dei frie og uavhengige.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Solveigs salt

Mani­pu­lerte behov

Mykje vil ha meir. Den som har mat, vil ha finare mat, den som har hus, vil ha større hus, den som er mektig, vil vera Gud. For å leva etisk må ein undertrykkja seg sjølv. Lukkeleg kan ein berre bli dersom ein gjer alt det ein har lyst til og lèt dei andre betala kostnaden. Denne tankegangen har utvikla seg under tilhøve der dei fleste menneske er fattige og triste, og eit ørlite, privilegert mindretal forsvarer retten til rikdom med ideologisk einsretting og rå makt. Likevel har han overlevd som gjeldande sanning langt inn i velferdssamfunnet. Verken filosofar, psykologar eller sosiologar har anstrengt seg nemneverdig for å finna ut korleis drivkrefter utanfor oss sjølve kan gje seg ut for å vera våre eigne personelege behov.

Solveig Aareskjold

Søsterkrav

Etter at me fekk Netflix, Max og Tv2 Play, hender det sjeldan at eg ligg vaken ei natt. Sjølv om det berre er eit lite utval av desse ultraprosesserte tv-seriane som er laga for sånne som meg, kan eg kveld etter kveld bli sitjande å sjå på to-tre episodar i slengen. Kan henda er det ei slags vaken drøyming, allmennmenneskeleg tankespinn tilrettelagt av drivne psykologar som veit kva knappar dei skal trykkja på. I alle fall får dei meg til å sova heilt til morgons når eg endeleg kjem meg i seng. Ein av dei siste, «Sirens», handlar om to søstrer frå ein havarert familie. Devon, den eldste, har ofra sine eigne utdanningsplanar for at veslesøstera Simone skal få gjennomføra sine, eit offer som ikkje har gjeve det resultatet ho hadde venta. No er ho på veg for å henta Simone heim så dei saman kan ta seg faren, som er i ferd med å bli dement.

Solveig Aareskjold

Middag hos oss

I teikneserien Calvin and Hobbes, på norsk Tommy og Tigern, er det ei side der foreldra ser gjennom nokre reklamebrosjyrar som dei har fått i postkassen. «Kvifor får eg kjensla av at samfunnet prøver å gjera oss misnøgde med alt me gjer og utrygge på kven me er?» spør faren, og mora svarer at det er fordi at dersom folk tenkte på verkelege problem og behov i staden for oppkonstruerte begjær, ville økonomien kollapsa. Konklusjonen er at å kasta reklamen vil gjera dei til terroristar. Det er ei patriotisk plikt å kjøpa det som hindrar dei i å leva eit enkelt liv. Denne plikta til overdrive forbruk har sitt mest fjollete utslag i dyrkinga av dei rike, som i det famøse gjestebodet til Nicolai Tangen, der han henta norske samfunnstoppar til Amerika med luksusfly og betalte artisten Sting ein million dollars for å underhalda dei. Seinare har fleire av dei angra og sagt at dei vil dekkja kostnaden for reise og opphald sjølve. Men den som har selt seg til pengemakta, får ikkje utan vidare kjøpa seg tilbake. Her kan det innvendast at det er lett å snakka for den som ikkje var invitert.

Solveig Aareskjold