Tittelen «Jeg lever ikke lenger selv» kan virke mystisk. Om man er levende nok til å fortelle om seg selv, lever man vel? Hvilken nød, hvilken merkelig sammenheng er en slik setning revet ut av?
Suggererende: Kristine Hovdas debutbok er et personlig oppgjør med ekstreme ungdomsmiljøer i pinsebevegelsen.
Levende død
