Jeg liker sånne anekdoter som denne: Det heter seg at dirigenten Herbert von Karajan en gang i en drosje ble spurt av sjåføren hvor han skulle, og han svarte: «Spiller ingen rolle, de ønsker meg overalt.» Så godt sagt at sannhetsgehalten er uviktig. Karajan var svær både i egne og andres øyne. Han var en teknologfrik, en posør som elsket dyre biler og som visstnok ønsket seg en egen fil inn til Salzburg, hans fødeby, så han slapp å sitte i bilkø.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
