Det var en gang i Norge da det ikke var så mange mørkhuda folk å se opp til. Ingen Joshua King, ingen Ezinne Okparaebo, ingen Chirag eller Magdi. Vi så til USA og drømte om å være Eddie Murphy i «Beverly Hills Cop» eller han brune i «Miami Vice» som ingen husker navnet på. Og vi søkte trygghet i latteren til Bill Cosby, fordi vi ikke visste at han var en førsteklasses gris og serieovergriper.
Vi er alle i samme båt, mener Aon Raza Naqvi, enten den heter Noahs ark eller Titanic.