Bieito/Knausgårds «Venter»: Festspillene skal ha ros for å gå i dialog med Ibsen og Grieg, selv om det ikke er helt klart hva de vil.

Spin-off

GODE VALG: Mari Eriksmoen i rollen som Solveig og Sarah Derendingers videodesign – med Edvard Grieg Kor til venstre og Bergen Filharmoniske Orkester til høyre. FOTO: THOR BRØDRESKIFT thor brodreskift

Midt på hovedscenen i Grieghallen står en stor, hvit kube. Den stråler som om den er opplyst fra innsiden, men så ser vi skyggene til sangerne på utsiden av kuben. Ja, hele koret står i en lang rekke forrest på scenen. Helt bak sitter orkesteret. Og det er stille. Meget stille. Lenge. Og det passer jo til verkets tema, nemlig å vente. Selv etter at Dronningen har tatt sin plass ligger ventingen i lufta. Men sakte skrider dirigenten, Eivind Gullberg Jensen, fram til et sted ute blant publikum, og sammen med Edvard Grieg Kor gir han tone til stillheten i den høytidelige, messende og subtilt ettertenksomme salmen «Guds sønn har gjort meg fri» (tonesatt av Edvard Grieg).

Musikkmagasinet