Kronikk

Hullene etter høyskolene

Praksis og lokal tilknytning er ut, forskning og internasjonalisering er inn. Men det passer ikke for alle.

PUST I BAKKEN: Ved de tidlige sykepleierutdanningene måtte studentene jobbe lange dager på sykehus, og tilbrakte lite tid i klasserommet. Her fra Norske Kvinners Sanitetsforenings søsterutdanning i Trondheim, 1952. FOTO: SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM PUST I BAKKEN: Ved de tidlige sykepleierutdanningene måtte studentene jobbe lange dager på sykehus, og tilbrakte lite tid i klasserommet. Her fra Norske Kvinners Sanitetsforenings søsterutdanning i Trondheim, 1952. FOTO: SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM

Høyskolenes yrkesutdanninger har en lang historie. De har spilt en viktig rolle i utviklingen av samfunnet vårt, særlig utenfor de store byene. Nå blir høyskolenes nærhet erstattet av universitetenes internasjonalisering. Dette skjønner alle på Nesna og i Namsos.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

EU-vennlige kommen­ta­torer og politikere sto klare for å juble for et ja på Island. Så ble de til et samstemt sutrekor i stedet.

Pasi­ent­skade­ord­ningen hviler tungt på vurde­ringer fra sakkyndige leger. Men er pasi­en­tenes retts­sik­kerhet ivaretatt?

Mer fag, mer lek. Lærerne blir bedt om det umulige, å blande olje og vann.