Femme på gata: I løpet av de siste par årene har flere til dels svært ulike typer kvinnelige rappere brutt ny mark.

Rap i overgangs­al­deren

TRE ULIKE FRA DEN NYE SKOLEN: Fra venstre den nærmest punka rapperen Rico Nasty, den herlig surrealistiske Tierra Whack og den mer jazza-akademiske poeten Noname. FOTO: ATLANTIC/PRESSE

La oss trampe rett over grøten og hive elefanten ut av rommet med det samme: Det kan kanskje virke kontraproduktivt, på grensen til patroniserende mansplaining, når en noenogførtiårig hvit streit CIS-mann sitter her og belærer leseren om det utvidede rommet for kvinnelige stemmer i samtidig rap. På flere plan, der noen sikkert vil påpeke at man i så fall burde la kvinnestemmer få plass også i diskusjonen OM denne utviklingen. Mens andre muligens ser forgjeves etter noen reell utvikling. Er det ikke bare fortsatt fitteprat, bitches and hoes som dominerer, yo?

Musikkmagasinet