Anmeldelse

Se på fuglene

Skinn: I Karl Ove Knausgårds lyse novelle er det ikke rom for det politiske.

Carline Tromp
LYSET: Her representert ved naturens eget i Edvard Munchs maleri «Solen» fra 1911. © ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA LYSET: Her representert ved naturens eget i Edvard Munchs maleri «Solen» fra 1911. © ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA

Karl Ove Knausgård

Fuglene under himmelen

Litteratur

Forlaget Oktober 2019, 62 sider

Omstendighetene gjør at jeg leser «Fuglene under himmelen» på et venterom – et halvmørkt værelse et sted i Oslo sentrum. Kanskje det er derfor at det første som slår meg med Karl Ove Knausgårds nye novelle, er hvor full av lys den er: Lyset siver, skinner, glitrer og skjelver gjennom sidene – og kaster dype skygger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.