Anmeldelse

Se på fuglene

Skinn: I Karl Ove Knausgårds lyse novelle er det ikke rom for det politiske.

Carline Tromp
LYSET: Her representert ved naturens eget i Edvard Munchs maleri «Solen» fra 1911. © ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA LYSET: Her representert ved naturens eget i Edvard Munchs maleri «Solen» fra 1911. © ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA

Karl Ove Knausgård

Fuglene under himmelen

Litteratur

Forlaget Oktober 2019, 62 sider

Omstendighetene gjør at jeg leser «Fuglene under himmelen» på et venterom – et halvmørkt værelse et sted i Oslo sentrum. Kanskje det er derfor at det første som slår meg med Karl Ove Knausgårds nye novelle, er hvor full av lys den er: Lyset siver, skinner, glitrer og skjelver gjennom sidene – og kaster dype skygger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.