Dette skrives idet den årvisse plakaten med 17. mai-programmet er hengt opp på tavla utenfor Jokerbutikken i Flatdal. Da jeg så den begynte jeg uforvarende å grine. På samme måte rører bygdas skolekorps ved noe utilgjengelig inderlig når de øver på å marsjere, rett forbi kammersvinduet mitt, med en hale av syklende småunger etter seg.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
