Frykt og fellesskap

I Norge og i Europa blåser det en kald vind av fremmedfiendtlighet og splittende nasjonalistiske tendenser. Fellesnevneren for høyreradikale partier som for eksempel Nasjonal front i Frankrike, Sverigedemokraterna, Tyske AfD og vårt hjemlige Frp er motstand mot innvandrere – og muslimer. Skremselspropaganda og konspirasjonsteorier som bygger opp under Eurabia-teorien blir flittig brukt i et klima av hensynsløs og hevngjerrig politisk mobilisering, deprimerende nok, snart åtte år etter 22. juli 2011. «Terrorist-utspillet» til daværende justisminister Sylvi Listhaug i 2018 sitter friskt i minnet. I tillegg nører alternative medier i Norge stadig opp under muslimhat på en måte som forsterker spenningene mellom «muslimer» og «vestlig sivilisasjon». I kjølvannet av den høyreekstremt motiverte terroraksjonen mot to moskeer på New Zealand så vi for eksempel flere tekster som reflekterte ideen om muslimer som «de totalt andre», og islam som en trussel mot «Vesten».