Kronikk

Hva er «hatefulle ytringer»?

Den såkalte rasismeparagrafen skal nå benyttes hyppigere. Det har alvorlige konsekvenser for ytringsfriheten.

Carl M. Frøland, idéhistoriker
HOLD JUSSEN UNNA: Flere islamkritikere har blitt straffedømt for hets av offentlige personer. Men at ytringer er moralsk forkastelige, betyr ikke at vi bør dømme folk juridisk for å «bygge opp en hatkultur», skriver Carl M. Frøland. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM HOLD JUSSEN UNNA: Flere islamkritikere har blitt straffedømt for hets av offentlige personer. Men at ytringer er moralsk forkastelige, betyr ikke at vi bør dømme folk juridisk for å «bygge opp en hatkultur», skriver Carl M. Frøland. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

«Hatefulle og truende ytringer rettet mot politikere og andre samfunnsdebattanter» skal nå prioriteres av påtalemyndigheten. Dette fremkommer i Riksadvokatens årlige rundskriv. Riksadvokaten ønsker med andre ord at «rasismeparagrafen» – straffelovens § 185 som regulerer «hatefulle ytringer» – skal benyttes hyppigere. Det er på høy tid å stille spørsmålet: Hva er egentlig en «hatefull» ytring?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Vegard Bye

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.

Magnus Løvold

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil.

Hans Kristian Drangsland

Kunnskaps­ni­vået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en tera­peutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum.