Kringla HeimsinsMiddelalder

Skogen, sett fra Island

En norrøn oversettelse av et fransk middelalderepos viser hvor ulikt de to kulturene har opplevd naturen.

INGEN TRÆR: Islandsk vulkansk landskap illustrert av J. Clark i 1811. På Island ble all skog hogd ned kort tid etter landnåm. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS Wellcome Library, LondonINGEN TRÆR: Islandsk vulkansk landskap illustrert av J. Clark i 1811. På Island ble all skog hogd ned kort tid etter landnåm. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS Wellcome Library, London

I disse dager, når miljøet og naturen har blitt en så stor del av vår politiske og kulturelle bevissthet, er det interessant å spørre seg hvordan naturen har preget den menneskelige bevisstheten opp gjennom historien. Natur og miljø var kanskje ikke en kampsak i middelalderen, men naturen hadde også da en uunngåelig tilstedeværelse rundt mennesker. Den utgjorde en ramme for menneskers fysiske eksistens, og er en nøkkel til å forstå spørsmål om kulturell tilhørighet og personlig identitet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Mot veggen

Oljefondet skal få ny etikk­mo­dell. Cecilie Hel­les­tveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Kapitalisme

Åtte­årin­ger på sminke­bu­tikk. Rensebalsam­reklame på en Formel 1-bil. Skjønnhets­industrien gjen­nom­syrer hver pore av vår kultur.

Klassiker

Arrianos’ skildring av Aleksander den store var en uhemmet ideali­sering av en tidlig im­pe­rialist – som endelig kan leses på norsk.