Ved veis ende

Mer enn musikk

Nipsey Hussle (1985-2019): Rapper som definitivt gjorde en forskjell.

MER ENN PRAT: I tillegg til eksplisitt politisk budskap i musikken sin, var Nipsey Hussle en som igjen og igjen gjorde konkrete handlinger for å gjøre verden, og gatene rundt seg, bedre. FOTO: PRINCE WILLIAMS/WIREIMAGE Prince WilliamsMER ENN PRAT: I tillegg til eksplisitt politisk budskap i musikken sin, var Nipsey Hussle en som igjen og igjen gjorde konkrete handlinger for å gjøre verden, og gatene rundt seg, bedre. FOTO: PRINCE WILLIAMS/WIREIMAGE Prince Williams

Rapperen Nipsey Hussle ble født Ermias Asghedom i 1985, som sønn av en eritreisk krigsflyktning og en afroamerikansk mor, i den sørlige delen av Los Angeles som nettopp på den samme tida, i skyggen av crackepidemien, var i ferd med å bli kjent som en krigssone midt i hjertet av California, USA. Det vil si, opprinnelig med påfallende svak mediedekning utenfor de nærmeste omgivelsene. Krigsrapportene fra Nipseys nabolag South Central skulle imidlertid spre seg over en hel verden, i form av et «alternativt medie» med unik slagkraft og spredningsevne: en særegen lokal, noen ganger desperat nihilistisk form for rapmusikk som samtidig kunne by på en potensiell vei ut av gatene for dem som skulle følge i fotsporene til «gangsterrap»-pionerer som N.W.A., C.M.W. og DJ Quik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.