Jubileum

Norsk groove

A-mollkonserten fyller år: En slående åpning, norske folketoner og Griegs formbeherskelse har gjort verket til allemannseie.

GODE GAMLE DAGER: A-mollkonserten ble skrevet i 1868 i København, der Nina og Edvard Grieg oppholdt seg med sin nyfødte datter Alexandra. Bildet er også fra København, fra da de giftet seg året før. FOTO: GRIEGSAMLINGEN VED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK GODE GAMLE DAGER: A-mollkonserten ble skrevet i 1868 i København, der Nina og Edvard Grieg oppholdt seg med sin nyfødte datter Alexandra. Bildet er også fra København, fra da de giftet seg året før. FOTO: GRIEGSAMLINGEN VED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

Åpningen er ikonisk. En paukevirvel som kommer fra ingensteds. Den arbeider seg raskt opp i et kraftfullt uttrykk, og det er som om den tar tak i kroppspulsen og får den opp i samme hastighet. Så smeller pianisten ut en a-mollakkord i høyt register. Konsert i a-moll for klaver og orkester er verkets fullstendige navn, komponert av 25-årige Edvard Grieg i 1868 og er etter hvert blitt allemannseie. Tenk alle filmene fra fjern og nær som bruker åpningen for å betegne noe høydramatisk. Og noen ganger blir A-mollkonserten brukt for å symbolisere selve «den klassiske musikken», som i Nike-reklamen fra 2004 der pianistenYundi Li kler seg i den nå skandaliserte syklisten Lance Armstrongs kropp for å rekke sin egen konsert på Den himmelske freds plass.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Suno, fornuft

I KI-søksmålenes tid beskytter ikke jussen mot ubehaget.

Kommentar

Live-nasjonen

Igjen diskuteres de høye billettprisene. Denne gangen er det i forbindelse med Karpes planlagte avskjedskonserter i Oslo Spektrum sommeren 2028. Skal du på konsert på de større arenaene i Norge, må du nemlig ut med flere tusen kroner. I forlengelse av diskusjonen ligger også Live Nation og Ticketmasters monopol-liknende markedsmakt, som intensiverer pengegaloppen. Etter at Live Nation tidligere i år ble dømt for monopolvirksomhet i USA, melder spørsmålet seg også her hjemme: Hva skjer når få aktører styrer så store deler av markedet? Og hva er konsekvensene for oss som publikum? Det er noe som er galt i den økonomiske verdikjeden til konsertbransjen om dagen. Og selv om dette er mer synlig i andre land enn Norge, spør jeg meg om hvem som blir hardest rammet av skjevfordelingen av kapitalstrømmen. Små og mellomstore spillesteder over hele Norge har ikke hatt den samme økningen i billettprisene som de største live-arrangementene. Et kjapt søk på konserter i min egen hjemby Stavanger viser at prisene ikke har steget nevneverdig siden før pandemien, selv om vi vet at alle kostnader knyttet til konserter har hatt en massiv økning.

Livealbum

Inn i det ukjente

Mitsuko Uchidas tolkning tar vare på det visjonære og tvetydige ved den sene Beethoven.