Du kan bla til neste sideBla med piltastene

A-mollkonserten fyller år: En slående åpning, norske folketoner og Griegs formbeherskelse har gjort verket til allemannseie.

Norsk groove

GODE GAMLE DAGER: A-mollkonserten ble skrevet i 1868 i København, der Nina og Edvard Grieg oppholdt seg med sin nyfødte datter Alexandra. Bildet er også fra København, fra da de giftet seg året før. FOTO: GRIEGSAMLINGEN VED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

Nordens mest kjente og spilte verk som involverer symfoniorkester: Onsdag er det 150 år siden Edvard Griegs konsert i a-moll for klaver og orkester for første gang klang i sin helhet.

Åpningen er ikonisk. En paukevirvel som kommer fra ingensteds. Den arbeider seg raskt opp i et kraftfullt uttrykk, og det er som om den tar tak i kroppspulsen og får den opp i samme hastighet. Så smeller pianisten ut en a-mollakkord i høyt register. Konsert i a-moll for klaver og orkester er verkets fullstendige navn, komponert av 25-årige Edvard Grieg i 1868 og er etter hvert blitt allemannseie. Tenk alle filmene fra fjern og nær som bruker åpningen for å betegne noe høydramatisk. Og noen ganger blir A-mollkonserten brukt for å symbolisere selve «den klassiske musikken», som i Nike-reklamen fra 2004 der pianistenYundi Li kler seg i den nå skandaliserte syklisten Lance Armstrongs kropp for å rekke sin egen konsert på Den himmelske freds plass.