Der fløt begeret over. Parkert utenfor døra til sykehuset står en minibuss med en motor som går på tomgang. Sjåføren spiller på mobilen. Eksosen siver inn i forhallen. Jeg går bort til bilvinduet og ber ham å slå av motoren. Irritert gjør han det jeg ber om. Så legger jeg merke til at han er kledd i en uniform for helsearbeidere. Jeg går gjennom forhallen, ned en korridor og inn på kreftavdelingen. Jeg ser meg om på det store venterommet. Hvor mange av dem som sitter her er syke på grunn av luftforurensning? Jeg tenker på dem som befinner seg på de andre avdelingene: barn med astmaanfall, pasienter som blir behandlet etter bilulykker. Og det slår meg at bilen ødelegger våre liv på et ufattelig antall måter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
