Må man, så må man

I 1970 snek Zdenka Rusova seg ut av Tsjekkoslovakia. 50 år seinere har hun satt uslettelige spor i Norge.

Sara Hegna Hammer (tekst) og Fartein Rudjord (foto)28. mars 2019

LÆRTE Å LIKE SEG SELV: – Mennesket må se seg selv som en mulighet, som en døråpning, mener kunstner Zdenka Rusova. Først da hun ble 45 år, turte hun å stole på at hun var berettiget til å virke som kunstner. Fartein RudjordLÆRTE Å LIKE SEG SELV: – Mennesket må se seg selv som en mulighet, som en døråpning, mener kunstner Zdenka Rusova. Først da hun ble 45 år, turte hun å stole på at hun var berettiget til å virke som kunstner. Fartein Rudjord

Året er 1970. Den 31 år gamle kunstneren Zdenka Rusova sitter på flyplassen i Praha med nervene i helspenn. I kofferten har hun alle nødvendige papirer for å søke oppholdstillatelse utenfor Tsjekkoslovakia. Åpner den trakasserende grensevakten bagasjen hennes, er det over og ut. Hun lurer seg inn bak to russiske damer som har fått koffertene sine endevendt, i håp om at vakten har brukt sin energi på dem. Planen fungerer. Tre stempel i passet seinere er Rusova på vei til Norge – for godt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mickael ­Marmans og Martin ­Sæther: One step forward, two steps ­backward

Bilder mellom bøkene

Munch på tegne­lof­tet

Mickael Marmans og Martin Sæther: One step forward, two steps backward

Munch på tegneloftet