Ganske eksakt midtveis i sitt femtende album med og etter hvert som Lambchop, i et av de utallige små bruddstykkene av hverdagslige observasjoner som utgjør formen Kurt Wagner her har lagt seg til som tekstforfatter, synger sekstiåringen en strofe om the man with the Nixon-tattoo. Og det er jo minst to måter å tolke dét på. For Wagner og hans omskiftelige Nashville-gjeng fikk tross alt et realt gjennombrudd i Europa med albumet «Nixon» rundt årtusenskiftet, på et tidspunkt der den politiske arven fra president Nixon virket som noe USA var i ferd med å riste av seg. Den illusjonen varte ikke så lenge.
Den nye mot normalen: Wagners femtende, full av innfall og tung erfaring.
Mann venner seg
