Anmeldelse

Illusjonar for livet

Rørsle: Dikta til Anne Helene Guddal peiker mot det som finst, og det som berre tilsynelatande finst.

EINSEMD: Anne Helene Guddal er framleis uforsonleg. FOTO: ØYSTEIN HAARA Øystein HaaraEINSEMD: Anne Helene Guddal er framleis uforsonleg. FOTO: ØYSTEIN HAARA Øystein Haara

Anne Helene Guddal

Min imaginære venn

Litteratur

Kolon 2019, 58 sider

I poesien finst det to motsette rørsler som skaper ulike uttrykk. Den eine strekkjer seg mot det nye i tanke og form, er utfordrande og gjerne dramatisk. Den andre søkjer innover i det kjende, mot innsikter som står att når all språkleg «pynt» er skrella av. Dikotomien er sjølvsagt ei forenkling, men kva er språk, om ikkje meir eller mindre villeiande abstraksjonar? Både dei tidlegare utgjevingane og den nye diktsamlinga «Min imaginære venn» plasserer Anne Helene Guddal i siste kategori, og det reduktive uttrykket speglar kjernen av tematikken: Spørsmålet om ein djupast sett er aleine i verda.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Etter å ha reist kloden rundt i bøkene sine har Morten A. Strøksnes vendt hjem til verdens­po­li­tikken i Sør-Varanger.

Nordisk råd

Korleis språket ser ut, og kva det er i stand til å gjere, er to ulike ting.

Kommentar

BLA tar tida på pulsen – også når avisa er forsinket.