Om man satte seg fore å sortere alle Sveriges samtidige poeter, ville Malte Persson fått sitt eget fag. På en enestående måte kan han i diktene sine flette sammen den klassiske litteraturen hele veien tilbake til Petrarca, tradisjonelle rimende versemål, nåtidas «brennende spørsmål» og en finurlig humor. Som det heter i metadiktsamlinga «Till dikten» (2018): «Mycket talar emot dikten. / Till exempel saknar den häftiga specialeffekter. / Så som stora bollar av eld.» Eller: «Sjung, o apa, om konsten som brann hos primaten Homeros».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
