Intervju

Karpe sprenger skalaen

Hotellsuite: Chirag og Magdi sjekker inn med mikrofon, autotune, eventyrlyst og en 19-åring fra Stavanger i bagasjen.

Martin Bjørnersen (tekst) og John Trygve Tollefsen (foto)
TILBAKE TIL GATEPLAN: Ikke helt – ambisjonsnivået til Karpe er ikke mindre skyhøyt i 2019. Men i samarbeid med Axxe og Thomas Kongshavn har de denne gangen lekt fram et lydbilde som kommuniserer med lyden av akkurat her, akkurat nå. John Trygve TollefsenTILBAKE TIL GATEPLAN: Ikke helt – ambisjonsnivået til Karpe er ikke mindre skyhøyt i 2019. Men i samarbeid med Axxe og Thomas Kongshavn har de denne gangen lekt fram et lydbilde som kommuniserer med lyden av akkurat her, akkurat nå. John Trygve Tollefsen

Mandag forrige uke dumper en Soundcloud-link ned i postkassa, fra managementet til Karpe (tidl. Diem). Den består av én sammenhengende lydfil på 29 minutter (og 47.03 sekunder), med tittelen «SAS Plus/SAS Pussy», og på tidspunktet jeg trykker på «play» har den 3 avspillinger. Innen mandagskvelden er over står telleverket på 8. Innen du leser dette er filen for lengst lastet opp på andre plattformer og gjort allment tilgjengelig, ved midnatt natt til fredag, for å være nøyaktig. Og antall avspillinger? I skrivende stund kan man bare gjette, men et forsiktig anslag er et sted i de høyere sekssifrede sfærer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Røtter og føtter

I forrige uke spurte NRK om jeg kunne stille opp i en sak om det norske musikkåret 2026, for å si noe om hvilke sjangere og artister jeg trodde kom til å gå bra i dette ferske året. Å spå framtida er alltid umulig, og å spå framtida for en så fragmentert, forvirret og virvelvindkjapp bransje som musikkbransjen er ekstra umulig. Men jeg sa ja, bablet litt om 2025s to store gjennombrudd, Ari Bajgora og Tobias Sten, om kommers-potensialet i den nye folkemusikkbølgen, og om Sassy 009 – som tilhører det sjiktet av norske artister som er såpass edgy at de blir større i utlandet enn her (tenk Smerz og Okay Kaya). Men mens jeg sto der, hyperbevisst på kameralinsen, glemte jeg å nevne det viktigste. Og det var at lyden av 2026 – som lyden av 2025, 2024 og 2023 – ikke var så mye lyden av en spesifikk sjanger, men heller lyden av noe breiere: nemlig det lokale. Eller tradisjonen, om du vil. Dette er ikke nytt, men tendensen synes bare å styrke seg. Verdens mest strømmede artist i fjor var, nok en gang, puertorikaneren Bad Bunny.

Intervju

Gluecifer gjør comeback: – Naturlig at det blir dårlig stemning og bitterhet

Album

Mellom linjene

Enten det handler om eksistensiell kulde eller sorgløs spenst, er det noe eget å tolke Sjostakovitsj.