Asta B. Håland skriver i Klassekampen 18. februar om kontantstøtte og angrep på fedrekvoten. Jeg får inntrykk av at hun tenker at vi som er hjemme med barna lenger enn den lønnete permisjonstiden, trenger å bli reddet ut av et ufrivillig, kvinneundertrykkende fangenskap. At det å gi oss kontantstøtte er å opprettholde fangenskapet. At det er bare der ute i arbeidslivet kvinnen kan blomstre, og at det bare er der som det finnes penger og økonomisk selvstendighet at kvinnen er fri.
Jeg er fri, Håland!
