Kronikk

Hvor havner oljepengene?

Leterefusjonen er bare én del av oljepolitikken som må diskuteres. Vi må se på lønnsomhet og risiko.

SORT GULL: Men mye av inntektene fra olja havner ikke i statskassa. FOTO: GLENN BELTZ, FLICKR Glenn BeltzSORT GULL: Men mye av inntektene fra olja havner ikke i statskassa. FOTO: GLENN BELTZ, FLICKR Glenn Beltz

Espen Barth Eide har reist en debatt om norsk oljepolitikk, men debatten bør dreie seg om helheten, ikke bare leterefusjonen. Det er på tide med et kritisk blikk på fordelingen av risiko mellom staten og selskapene, petroleumsbeskatningen og selskapsstrukturen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det holder ikke å skylde på kapi­ta­lismen.

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.