Å gå Grammy-nominasjonene i sømmene er en måte å bli oppmerksom på noen av de aller beste 2017/18-platene jeg ikke rakk over. I denne kategorien finner du eksempelvis Lullys «Alceste» ledet av tidligmusikkeksperten Christophe Rousset, som jeg her i Musikkmagasinet har vært innom ved et par anledninger i det siste. Du skal ikke lytte mange minutter før det svinger sånn at du føler promillen syde i blodårene, og du kjenner duften av festene hos Solkongen. I løpet av disse få minuttene blir også sopranen Lucía Martín-Cartón presentert, og hun har en så slank og skjønn stemme at jeg et øyeblikk tror det er en guttesopran.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
