Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentOm noen for 30 år siden hadde foreslått for meg at Norge skulle begynne å ta imot asylsøkere fra USA, ville jeg trolig spurt hva slags sokker vedkommende røyka. Men der er vi altså. Denne uka har MDG tatt til orde for at Norge bør gi asyl til transpersoner fra USA, som for tida utsettes for mange angrep, og SV har tatt til orde for at Norge bør ta imot amerikanske klimaforskere «mens Trump driver og herjer i USA». Begge deler kan det finnes gode argumenter for. Samtidig er det jo viktig at vi også ser på hva slags integreringspolitikk vi vil måtte ha for å sikre at nye grupper innvandrere finner sin plass i det norske samfunnet uten store gnisninger. Her kan det bli behov for egne introduksjonsprogrammer. Det er ikke til å komme utenom at mange av de potensielle USA-asylantene kommer fra områder med en helt annen våpenkultur. Det er viktig at de tidlig i introduksjonsprogrammet lærer at det ikke er vanlig å gå bevæpnet på gata i Norge.
Pål HellesnesJeg vil heller være i ei bu eller ei tømmekoie enn å være på en hytte med all slags luksus. Det sa Stein Lier-Hansen da jeg portretterte ham for Klassekampen i desember 2023. Han hadde meldt overgang fra den mektige arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri til miljøstiftelsen Bellona. Han fortalte om sitt enkle liv. Middagene hans var basert på det han hadde fanga selv. Så lenge han hadde nok ved, var han fornøyd, fortalte han. Men så la han til: «Jeg vil helst ikke at du framstiller meg som en sånn helgen.» Nå er Stein Lier-Hansen tiltalt for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap.
Åse BrandvoldAntall barn og unge som opplever psykiske plager, har økt kraftig de siste årene, ifølge Ungdata-undersøkelsen. Forskere vedUniversitetet i Stavanger har imidlertid gode nyheter, melder forskning.no. Nylig la de fram rapport om undervisningsopplegget Robust, gjennomført blant 1900 elever i Rogaland. Halvparten avskoleklassene gjennomførte Robust-opplegget, der de blant annet lærte om problemløsning, oppmerksomhetstrening, pusteøvelser og følelseshåndtering. Den andre halvparten fulgte undervisningsopplegget for det tverrfaglige temaet folkehelse- og livsmestring. Ett år etter gjennomføringen, melder forskerne om bedre motivasjon og sosiale ferdigheter, 25 prosent mindre emosjonelle plager og 7 prosent forbedret mattekarakter. Effektene var større hos elevene som ved begynnelsen av undervisningen rapporterte om flest plager. Dette er jo positive funn. Likevel er det vanskelig å si hva effektene ville vært på en større og mer uensartet populasjon. Forekomsten av psykiske helseplager er tre–fire ganger høyere for barn i familiene med lavest inntekt, enn for barn i familier med høyest inntekt, ifølge en norsk studie fra 2021. For å håndtere de funnene, må det nok andre virkemidler til enn pusteøvelser og stressmestring.
Pernille Ekornrud Grøndal