Alle som kjenner til den norrøne litteraturen, og særlig de islandske familiesagaene, vil neppe være uenige i påstanden at sagastilen kjennetegnes av få uttalte emosjonelle beskrivelser. I andre litterære sjangre fra middelalderen, som oversatt eller religiøs litteratur, ble følelser uttrykt mye mer eksplisitt. Mennesker i norrøn middelalder hadde nok det samme emosjonelle spennet som alle andre mennesker, følte alt fra glede til desperasjon, sorg eller sinne. Forfattere og skrivere hadde også språket til å uttrykke seg emosjonelt. Men forskjellene i emosjonell utfoldelse er så store i litteraturen at man kan spørre seg om hva dette kan fortelle om mentalitet, følsomhet og litterær smak hos samtidens lesere. La oss se nærmere på to eksempler.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
