Kringla HeimsinsMiddelalder

Stormfulle undertoner

Følelser er ikke særlig eksplisitt skildret i den norrøne sagalitteraturen – man må tenke seg fram til dem selv.

MITT BEGER FLYTER OVER: Gleder og smerter var i høyeste grad verbalisert i «Tristan og Isolde», en middelalderfortelling som oppsto i Bretagne på 1100-tallet. Her skildres de to elskernes deling av en skjebnessvanger kjærlighetsdrikk i malerens John Duncans framstilling. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS MITT BEGER FLYTER OVER: Gleder og smerter var i høyeste grad verbalisert i «Tristan og Isolde», en middelalderfortelling som oppsto i Bretagne på 1100-tallet. Her skildres de to elskernes deling av en skjebnessvanger kjærlighetsdrikk i malerens John Duncans framstilling. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Alle som kjenner til den norrøne litteraturen, og særlig de islandske familiesagaene, vil neppe være uenige i påstanden at sagastilen kjennetegnes av få uttalte emosjonelle beskrivelser. I andre litterære sjangre fra middelalderen, som oversatt eller religiøs litteratur, ble følelser uttrykt mye mer eksplisitt. Mennesker i norrøn middelalder hadde nok det samme emosjonelle spennet som alle andre mennesker, følte alt fra glede til desperasjon, sorg eller sinne. Forfattere og skrivere hadde også språket til å uttrykke seg emosjonelt. Men forskjellene i emosjonell utfoldelse er så store i litteraturen at man kan spørre seg om hva dette kan fortelle om mentalitet, følsomhet og litterær smak hos samtidens lesere. La oss se nærmere på to eksempler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Portrettet

Svei­sar­sonen Steinar Suvatne vil berre at folk skal forstå at han er flink.

Icc

Sjefak­toren har fått sparken, og USA har trappet opp angrepet på Den inter­na­sjo­nale straffe­dom­stolen. Er retts­in­stansen i Haag så svekket at Benjamin Netanyahu kan slippe unna?

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.