Signert

Norges dyktigste malere, murere og tømrere blir sjelden kalt «eliten»

Om politikken blir elitistisk, blir den også dårlig.

© ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM © ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

For et par år siden ble jeg invitert til å delta i en debatt i regi av tidsskriftet Minerva, i anledning temanummeret deres «Et forsvar for elitene». Vi skulle diskutere de politiske rystelsene verden går gjennom, som av noen er blitt kalt «populistenes» oppgjør med «elitene». Selv er jeg ikke så glad verken i ordet «populist» eller «elite». Ikke fordi det ikke finnes eliter, men fordi jeg mener at det både analytisk og politisk som regel er bedre å snakke om klasseforskjeller og klassemotsetninger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Debatten om terror­angrepet i Berlin har gitt meg følelsen av å være tilbake på 2000-tallet.

22. juli har blitt en dag for de sørgende. Det er synd og skam, skriver Marte Michelet

Det er fagbe­ve­gelsen som har intel­lek­tua­lisert Norge. Nå sitter vi igjen med Netflix, porno og pervob­ril­ler fra Meta.