DebattLibyakrigen

Libya-oppgjøret begynner på Stortinget

Eirik Vold, politisk rådgiver, Rødt

I dag skal regjeringa redegjøre for evalueringa av Norges deltakelse i krigen mot Libya. Libya-krigen er på mange måter det verste uttrykket for et drastisk skifte i norsk sikkerhets-, utenriks- og forsvarspolitikk som har blitt gjennomført de siste 20 årene uten politisk debatt: nemlig overgangen fra fredsnasjon til krigsnasjon. Fra 1814 til 1999 var ikke Norge med på en eneste angrepskrig. I dag er Norge en av verdens mestkrigende nasjoner. Den ellers Nato-lojale forsvarssjefen Haakon Bruun-Hanssen måtte i 2015 vedgå at Norges deltakelse i internasjonale operasjoner i utlandet hadde blitt så omfattende at det har «gått på bekostning av beredskapen hjemme». Libya-krigen var et foreløpig bunnpunkt i denne utvikling. I stedet for en begrenset operasjon for å redde sivile, ble Norge dratt inn i en krig for regimeskifte, som ikke hadde dekning i noe FN-mandat. Resultatet ble enorme sivile lidelser, en stor flyktningkrise og at Libya ble fristed for verdens farligste terrorister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Klima

Hva klimarea­lis­tene mener

Forsker Frans-Jan Parmentier forsøker i et langt innlegg i Klassekampen å koble såkalte klima­fornektere til høyrepopulisme. Da begår han en vanlig feil, som han også gjør i sine resonnementer. Her er hva vi klimarealister mener. 1) Klimaendringene er reelle og benektes ikke. Men hvor kraftige og hvor langvarige de er, er det ingen som vet. Uansett er det liten grunn til å kalle det for en klimakrise. 2) Det er ikke bevist ved ekte forsøk at klimaendringene skyldes utslipp av gasser. Klimaet er «et kaotisk system» (sitat IPCC) og lar seg ikke modellere.

Leif Osvold
Tros- og livssynssamfunnn

Stats­støt­te uten gråsoner

Gyrid Gunnes skriver klokt om statsstøtte til tros- og livssynssamfunn 13. august. Primært er jeg imot all form for statlig støtte til livssynssamfunn, sekundært følger jeg Gunnes’ tankegang. Jeg har også alltid ment at man må skille mellom hva det er «lov» å tro på og praktisere, og hva som skal få støtte av staten. Når det gjelder det første, setter jeg religions- og livssynsfriheten svært høyt. Men staten skal ikke være forpliktet til å støtte hva som helst, for å si det litt grovt – der må det finnes noen kriterier som samsvarer med samfunnets generelle og allment aksepterte verdier.

Vidar Webjørnsen
Utdanning

På tide å fase ut påbygg

Rekordmange unge søker yrkesfag – 55 prosent av søkerne til Vg1 har i år et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske. Men midt i begeistringen over søkertallene snakker vi for lite om et mer ubehagelig spørsmål: Hvorfor har vi organisert yrkesopplæringen slik at en stor del av elevene tilbys en ordinær utgang før de blir fagarbeidere? Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 går direkte til påbygg. I helse- og oppvekstfag gjaldt det sist skoleår hele 49 prosent. Påbygg er med andre ord ikke en liten sikkerhetsventil for noen få som har valgt feil. Det er blitt en hovedvei gjennom videregående opplæring for svært mange elever. Elevene gjør ikke noe galt. For den enkelte kan det være helt rasjonelt å velge påbygg.

Halvor Spetalen