Kronikk

Krim: en oppklaring

Det snakkes om å godta Russlands anneksjon av det ukrainske Krim. Men hva sier folkeretten?

Geir Ulfstein, professor ved juridisk fakultet, UiO
FIENDERS FARVANN: Det var først etter konflikten med Ukraina i 2014 at Russland ble særlig interessert i Krim, skriver Geir Ulfstein. Her ukrainske offiserer ved havna i Sevastopol i 2014, med det russiske krigsskipet Turbinist i bakgrunnen. FOTO: FILIPPO MONTEFORTE/AFP, SCANPIX FILIPPO MONTEFORTEFIENDERS FARVANN: Det var først etter konflikten med Ukraina i 2014 at Russland ble særlig interessert i Krim, skriver Geir Ulfstein. Her ukrainske offiserer ved havna i Sevastopol i 2014, med det russiske krigsskipet Turbinist i bakgrunnen. FOTO: FILIPPO MONTEFORTE/AFP, SCANPIX FILIPPO MONTEFORTE

De siste ukene har vi sett en fornyet debatt om Russlands anneksjon av Krim. Foranledningen var et intervju med Carl I. Hagen i Russia Today. Etterpå skrev han en artikkel i Aftenposten hvor han hevdet at Vesten burde akseptere anneksjonen. Kåre Willoch og Bjørgulv Braanen har i Klassekampen først og fremst vært opptatt av at vi trenger endringer av sanksjonene mot Russland.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Arnstein Mykletun

Når politiet roper ulv, håver angst­pro­fi­tø­rene inn.

Aleksandra Czech-Havnerås

For noen arbeids­gi­vere har det å holde sykepenger tilbake blitt en forret­nings­mo­dell.

Nils Kristen Sandtrøen

Jordbruks­po­li­tikken avdekker Frem­skritts­par­tiets egentlige profil.