Krim: en oppklaring

Det snakkes om å godta Russlands anneksjon av det ukrainske Krim. Men hva sier folkeretten?

Geir Ulfstein, professor ved juridisk fakultet, UiO5. jan. 2019

FIENDERS FARVANN: Det var først etter konflikten med Ukraina i 2014 at Russland ble særlig interessert i Krim, skriver Geir Ulfstein. Her ukrainske offiserer ved havna i Sevastopol i 2014, med det russiske krigsskipet Turbinist i bakgrunnen. FOTO: FILIPPO MONTEFORTE/AFP, SCANPIX FILIPPO MONTEFORTEFIENDERS FARVANN: Det var først etter konflikten med Ukraina i 2014 at Russland ble særlig interessert i Krim, skriver Geir Ulfstein. Her ukrainske offiserer ved havna i Sevastopol i 2014, med det russiske krigsskipet Turbinist i bakgrunnen. FOTO: FILIPPO MONTEFORTE/AFP, SCANPIX FILIPPO MONTEFORTE

De siste ukene har vi sett en fornyet debatt om Russlands anneksjon av Krim. Foranledningen var et intervju med Carl I. Hagen i Russia Today. Etterpå skrev han en artikkel i Aftenposten hvor han hevdet at Vesten burde akseptere anneksjonen. Kåre Willoch og Bjørgulv Braanen har i Klassekampen først og fremst vært opptatt av at vi trenger endringer av sanksjonene mot Russland.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Hva forteller Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer oss om rikdom og ulikhet i Norge?

Alt kan ikke forklares med kvadrat­meter og kroner på kontoen.

I de tørreste krokene i EU-by­rå­kra­tiet har kom­mi­sjonen et nytt forslag. Norge gjør lurt i å følge med.

Alt kan ikke forklares med kvadratmeter og kroner på kontoen.

I de tørreste krokene i EU-byråkratiet har kommisjonen et nytt forslag. Norge gjør lurt i å følge med.