Bør vi føde barn for staten?

Erna Solberg oppfordrer oss til å lage flere barn. Men det er tvilsomt om offentlige fødselstiltak er det vi trenger.

Anne Lise Ellingsæter, professor i sosiologi, UiO

SJELDNERE VARE: Nordmenn får stadig færre barn – og vi blir stadig eldre når vi får vårt første. Men hvor problematisk er det egentlig? Her nyttårsbarnet Jenny Leonora Løvåsmoen, som ble født på Ullevål sykehus ni minutter inn i 2018. FOTO: PAUL KLEIVEN,NTB, SCANPIX Kleiven, Paul

Fruktbarheten synes å være i fritt fall. Statistisk sentralbyrå melder om «rekordlav fruktbarhet»: I 2017 fikk kvinner i fødedyktig alder i gjennomsnitt 1,62 barn. Nedgangen har skapt sterk bekymring blant enkelte. Solberg-regjeringen har nedsatt en «fødegruppe» som skal finne tiltak som kan øke fødselstallet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Krim: en oppklaring

Det snakkes om å godta Russlands anneksjon av det ukrainske Krim. Men hva sier folkeretten?

Geir Ulfstein, professor ved juridisk fakultet, UiO

FIENDERS FARVANN: Det var først etter konflikten med Ukraina i 2014 at Russland ble særlig interessert i Krim, skriver Geir Ulfstein. Her ukrainske offiserer ved havna i Sevastopol i 2014, med det russiske krigsskipet Turbinist i bakgrunnen. FOTO: FILIPPO MONTEFORTE/AFP, SCANPIX FILIPPO MONTEFORTE

De siste ukene har vi sett en fornyet debatt om Russlands anneksjon av Krim. Foranledningen var et intervju med Carl I. Hagen i Russia Today. Etterpå skrev han en artikkel i Aftenposten hvor han hevdet at Vesten burde akseptere anneksjonen. Kåre Willoch og Bjørgulv Braanen har i Klassekampen først og fremst vært opptatt av at vi trenger endringer av sanksjonene mot Russland.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattHistorie

Hvem er bukseløs?

Arne Rosenvold, Grimstad

Jeg stusset over en overskrift på debattsiden i Klassekampen 2. januar. Der må innleggets forfatter Geir Uvsløkk, eller i alle fall den som laget overskriften, ha trodd at sanskulottene under den franske revolusjonen var uten bukser. Sannheten var at de var uten knebukser, som adelens og overklassens menn var kledd i og som slik markerte sin plassering i det franske samfunnet. Andre, som arbeidere og bønder, hadde selvsagt bukser, men de var lange. Hva skulle de ellers ha på seg?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn