Dagboka

Pionerer

Mímir Kristjánsson
  • Hver dag på vei til jobb går jeg forbi et uanselig svart-hvitt foto av en gruppe kvinner som henger under en bru over Akerselva i Oslo. Bildet viser de 372 fyrstikkpikene som i 1889 la ned arbeidet i protest mot lønnskutt og gikk ut i Norge første moderne streik. Pakkerskene jobbet for luselønn. Før lønnskuttet fikk de 6 øre for en pakke med 144 fyrstikkesker. Nå skulle lønna kuttes til 5 1/2 øre. Enda verre var arbeidsforholdene. Fyrstikkpikene var underlagt rigide regler, og noen minutters forsentkomming kunne føre til tap av en halv dagslønn. Jobben var farlig. Fyrstikkene var dyppet i fosfor, og mange av pakkerskene fikk skader som førte til at de mistet tenner og måtte skjære ut deler av kjeven.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Dagboka

Sikrere

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har investert 350 millioner kroner i Longyearbyen for å gi byens 2500 innbyggere det de kaller landets mest avanserte sikringstiltak. Bakgrunnen er både klimaendringer og to tragiske snøras som rammet tettbebyggelsen i 2015 og 2017. To liv gikk tapt, og mange reddet livet på nærmest mirakuløst vis. Sukkertoppen, som rager over byen, har nå fått til sammen 2000 meter med skredsikring, og de 15 radene med tiltak gir nå bybildet en annen design. Det er i tillegg laget opptil seks meter høye skredvoller, som skal stoppe både jord og snøskred. Og i Vannledningsdalen er det etablert 14 flomnett, som skal hindre at sørpeskred kommer i stor fart mot bebyggelsen. Elva gjennom byen, som blir stor og sterk hver vår, har også fått permanente «vegger» som skal hindre erosjon og holde vannet der det skal være. «Longyearbyen har nå noen av de mest avanserte siktingstiltakene mot naturfare i Norge», sa skred- og vassdragsdirektør Brigt Samdal da de omfattende tiltakene ble offisielt åpnet sist torsdag.

Ole Magnus Rapp

Tørrfisk

Norges eldste eksportvare, tørrfisken, er på full fart inn på Unescos liste over immateriell kulturarv. Tørrfisken vil da havne på lag med ulike typer håndverk, musikk, dans, muntlige fortellinger og mattradisjoner. I juni arrangerer den samiske fiskerorganisasjonen Bivdu internasjonal samling på Nordkyn i Finnmark, der de sjøsamiske tradisjonene rundt det å tørke fisk skal framheves. Interesserte fra Italia, Island, Nigeria og Tyskland kommer. Å henge fisk til tørk har pågått langs norskekysten så lenge her har bodd folk. Områder som Lofoten, med lite frost om vinteren, er blant ideelle tørrfisksteder, men det finnes også gode steder i Troms og Finnmark. Vikingene hadde med seg tørrfisk på sine ferder, siden den som mat kunne oppbevares i årevis.

Ole Magnus Rapp

Slakt

Dagens møte i den amerikanske hovedstaden får tankene tilbake snart 70 år, til en bygd i en lang fjord helt vest i Finnmark. Mens Norge i dag sender sine beste menn for å møte president Trump, valgte bygdas bønder han som var størst i kjeften på bygdemøtet. Da hadde Nord-Norges Salgslag etablert nytt slakteri med kjøttproduksjon i Hammerfest. Bønder, som det da var mange av i Finnmark, sluttet etter hvert å slakte hjemme, og leverte storfe og sauer til slakteri. Siden Salgslaget hadde nærmest monopol, var det de som bestemte hva bøndene skulle få i betaling. Hammerfest var byen i Vest-Finnmark, med gater, en viss sosietet, vinmonopol, restaurant, moderne fiskeindustri og slakteri. I den lille bygda var bøndene rasende, de følte seg flådd og møttes til krigsråd. De besluttet å sende en mann til Hammerfest for i klartekst å fortelle direktøren på slakteriet at de krevde skikkelig betalt.

Ole Magnus Rapp