Når Christian Thielemann 1. januar 2019 hever taktstokken foran Wienerfilharmonien i Der Goldene Saal i Musikverein i Wien, blir han den syttende dirigenten i rekka siden den første Nyttårskonserten fant sted nyttårsaften (sic!) i 1939 under Clemens Krauss (1893-1954). Riktignok hadde det vært flere nyttårskonserter i Wien fra midten av 1800-tallet, men det er denne konserten i 1939 som offisielt regnes som den første i den tradisjonen mange av oss kjenner. (Men allerede her, før jeg i det hele tatt har kommet i gang, behøves en oppklaring: Den første nyttårskonserten på første nyttårsdag fant sted 1. januar 1941, men det var først i 1946 at konserten offisielt kom til å bli hetende «Neujahrskonzert».) Programmet på nyttårsaften i 1939 besto utelukkende av musikk av valsekongen Johann Strauss d.y. (1825-1899), den komponisten som først og fremst forbindes med Nyttårskonserten. Så regnes da også Krauss som grunnleggeren av Wienerfilharmoniens Strauss-tradisjon, selv om Strauss selv hadde ledet orkesteret flere ganger på slutten av 1800-tallet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
