Alle disse dagene som kom og gikk – ikke visste vi at det var kulturåret 2018. Så mange bøker man skulle ha lest! Så mange kronikker, tidsskriftartikler, Facebook-tråder! Og likedan med film, tv-serier, teater, musikk og så bortetter. Ved årsslutt kan en stakkars kulturkonsument se seg i speilet og spørre: Hvor mye vet jeg egentlig om tida jeg lever i? Når jeg får med meg så lite, er det egentlig «min tid» i det hele tatt, eller lever jeg med femten–tjue års forsinkelse?
2018 var et år da krenkelser, «outing» og no-platforming skapte bølger i offentligheten. Har et nytt generasjonsopprør gått oss hus forbi?
Noe er plutselig annerledes
