Leder

Ny Syria-krig?

  • Tyrkia har startet en storstilt militær styrkeoppbygging på grensen til Syria. Det ser ut til at president Recep Tayyip Erdogan planlegger en framrykking inn i det nordøstlige Syria med sikte på å erstatte styrkene USAs president Donald Trump har beordret ut. Tyrkia har i lang tid drevet et avansert diplomatisk spill i regionen, som så langt har gitt resultater. Ett av de mest effektive virkemidlene har vært milliardkontrakter på militært utstyr. Det hele startet med at Ankara skulle kjøpe luftforsvarssystemet S-400 fra Russland. Signalene om at Nato-landet Tyrkia skulle bestykkes med russisk materiell, utløste full alarm i Pentagon. Forholdet mellom Ankara og Washington var på frysepunktet. Men nå er forholdet hjertelig igjen etter at Tyrkia har vedtatt å gå til innkjøp av amerikanske Patriot, verdt 3,5 milliarder dollar. Erdogan holder likevel døra åpen for Moskva og har ikke kansellert ordren på det russiske forsvarssystemet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.