Reisebrev

Et slags julekort

La-la land: Sondre Lerches musikerhilsen fra L.A., akkompagnert av Morten Harkets 1995-hit om en ung kvinne på felgen i samme by.

HOLLYWOOD BOULEVARD: Vinter i Hollywood var visst ikke bare en metafor i den purunge Lerches karriere. I virkeligheten blir det ganske kaldt om natten der borte, og overalt er der vakre, desillusjonerte mennesker på terskelen til enten toppen eller stupet.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS/DAVIDE D’AMICO Davide D'AmicoHOLLYWOOD BOULEVARD: Vinter i Hollywood var visst ikke bare en metafor i den purunge Lerches karriere. I virkeligheten blir det ganske kaldt om natten der borte, og overalt er der vakre, desillusjonerte mennesker på terskelen til enten toppen eller stupet.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS/DAVIDE D’AMICO Davide D'Amico

Det er nesten desember og den 87. juleparaden sørger for å stenge av ti kvartaler mellom Sunset og Hollywood Boulevard, mens foreldre med medbrakte barn og feltstoler sitter tett langs de vanligvis så aggressivt trafikkerte bulevardene. Nå koser vi oss. Forhenværende tv-stjerner fra serier som «Knight Rider», «The A-Team» og «Magnum P.I.» vinker fra sine like kjente kjøretøy, og jeg prøver å telle antall politifolk som strutter rundt omkring i kulissene i underholdningens navn. Allerede i natt er moroa over, og hverdagen tilbake for hardt pressede småbarnsfamilier. Og for de hjemløse, som også har måttet vike for den forbigående folkefesten. De rekordmange uteliggerne preger i stadig større grad Los Angeles. Aller mest nådeløst downtown, i Skid Row midt i sentrum, der minst 4300 hjemløse til enhver tid oppholder seg, men også meget synlig og tilspisset her i Hollywood, i området rundt Vine og Sunset. Noen av dem holder til i telt på gaten bare et steinkast fra den bortgjemte, nær 100 år gamle bungalowen jeg nettopp har flyttet inn i – etter nesten 13 år i New York og Brooklyn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Norsk i Norge

For første gang siden 2020 har IFPI Norge kommet med salgsstatistikk for den norske platebransjen. Disse nye tallene klarer kunststykket å både være positive, negative og ufullstendige, men de sier litt om tingenes tilstand. IFPI representerer plateselskaper som står for rundt 90 prosent av norsk platesalg. I pressemeldingen heter det: «Det norske markedet for innspilt musikk omsatte for NOK 1,497 milliarder i 2025, en vekst på 3,9 prosent fra 2024 og hele 39,5 prosent siden 2020.» Salg av fysisk format øker, både cd og vinyl, etter en nedgang i 2024. Inntektene derfra er likevel marginale sammenlignet med strømming: Den digitale omsetningen utgjør 94,1 prosent av totalmarkedet. Men: «Til tross for dominans på hitlistene opplever norsk musikk en nedgang, og norskandelen utgjorde i 2025 17,8 prosent av markedet», kan man lese. Som kanskje betyr noe sånt som at norsk musikk har toppene, men ikke bredden – i hvert fall hva lytterappell angår. En norskandel under tjue prosent er lite. Men merk at det som i denne sammenheng regnes som norsk musikk utelater norske artister som er under platekontrakt internasjonalt. Det betyr at verken Kygo eller Girl in Red regnes med, som selvsagt endrer bildet noe. Men også hvis vi ser på Spotify-tall fra i fjor – for eksempel de 200 mest populære låtene i hvert land – er vi langt fra best i klassen på å strømme lokal musikk.

Intervju

Ballade i kroppen

Alessia Ardelean skulle gjerne invitert samtlige av Oslos rumenske romfolk til konsert på byens hipster-vinbarer.

Kommentar

Klangen av et fjell

En steikende varm julidag kjører jeg inn i Mælefjell-tunnelen mellom Seljord og Hjartdal i Telemark, og foran meg har jeg ei god mil under stein. Tunnelen er fantastisk, som alle tunneler er, når man tenker på strekningen slik den var. Ikke strekningen i seg selv, for den var og er langt finere enn dette monotone strekket, men tida det tok å kjøre strekningen tidligere sammenlikna med nå. Mens jeg kjører, teller jeg ned med skilta som sier at jeg har kjørt tre kilometer og har åtte igjen. Jeg ser lyset når jeg nærmer meg halvveis. Taket i tunnelen løfter seg, og et lyseblått lys kan lure en til å tro at dagslyset er tilbake. Men det er Statens vegvesen som vil gi førerne en følelse av lys og dag før vi skal videre like langt under stein og grus som vi til nå har kjørt.