Reisebrev

Et slags julekort

La-la land: Sondre Lerches musikerhilsen fra L.A., akkompagnert av Morten Harkets 1995-hit om en ung kvinne på felgen i samme by.

HOLLYWOOD BOULEVARD: Vinter i Hollywood var visst ikke bare en metafor i den purunge Lerches karriere. I virkeligheten blir det ganske kaldt om natten der borte, og overalt er der vakre, desillusjonerte mennesker på terskelen til enten toppen eller stupet.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS/DAVIDE D’AMICO Davide D'AmicoHOLLYWOOD BOULEVARD: Vinter i Hollywood var visst ikke bare en metafor i den purunge Lerches karriere. I virkeligheten blir det ganske kaldt om natten der borte, og overalt er der vakre, desillusjonerte mennesker på terskelen til enten toppen eller stupet.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS/DAVIDE D’AMICO Davide D'Amico

Det er nesten desember og den 87. juleparaden sørger for å stenge av ti kvartaler mellom Sunset og Hollywood Boulevard, mens foreldre med medbrakte barn og feltstoler sitter tett langs de vanligvis så aggressivt trafikkerte bulevardene. Nå koser vi oss. Forhenværende tv-stjerner fra serier som «Knight Rider», «The A-Team» og «Magnum P.I.» vinker fra sine like kjente kjøretøy, og jeg prøver å telle antall politifolk som strutter rundt omkring i kulissene i underholdningens navn. Allerede i natt er moroa over, og hverdagen tilbake for hardt pressede småbarnsfamilier. Og for de hjemløse, som også har måttet vike for den forbigående folkefesten. De rekordmange uteliggerne preger i stadig større grad Los Angeles. Aller mest nådeløst downtown, i Skid Row midt i sentrum, der minst 4300 hjemløse til enhver tid oppholder seg, men også meget synlig og tilspisset her i Hollywood, i området rundt Vine og Sunset. Noen av dem holder til i telt på gaten bare et steinkast fra den bortgjemte, nær 100 år gamle bungalowen jeg nettopp har flyttet inn i – etter nesten 13 år i New York og Brooklyn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.