Anmeldelse

Opp og ned i norsk kunst

Overbevisende: Kritikk er kunsten å sparke oppover mens en bøyer seg for å få støvelen i egen bak.

Halvor Haugen
KONTEKST: Kritikeren Tommy Olsson gir seg selv rollen som en sjablong vi kan se kunsten og verden gjennom. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ KlassekampenKONTEKST: Kritikeren Tommy Olsson gir seg selv rollen som en sjablong vi kan se kunsten og verden gjennom. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ Klassekampen

Tommy Olsson

Å miste noe verdifullt med vilje

Litteratur

Kolon 2018, 430 sider

En eller annen gang i løpet av det forrige århundre ble kunst et spørsmål om kontekst. Det ble følgelig også kunstkritikken. Sånn sett er det naturlig at Janet Malcolms klassiske reportasje fra New Yorks kunstkritikermiljø anno 1986, «A Girl of the Zeitgeist», konsekvent plasserer intervjuobjektene i deres hjemlige omgivelser. Hver kritiker Malcolm avlegger en visitt, blir så å si naglet til sin egen stuevegg som jakttrofé: Rosalind Krauss stilles til skue i en mondent minimalistisk loftsleilighet, mens mindre velbeslåtte kolleger presenteres i forsofne lokaler på eller under gateplan.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Omsider har Kjartan Fløgstad skrive om seg og sitt. Det har blitt eit kollektivt portrett av indu­stri­sam­funnet han vaks opp i.

Vår egen navle

Tale til Bokma­ga­sinet i anledning 20-årsdagen.

Nordisk råd

Bokmässan i Göteborg var prega av to valdsame hendingar.