En ventet katastrofe

Tungt: Det er godt gjort å etablere et så gjennomført ubehagelig univers som Gundersen gjør.

Elin Kittelsen

KLAUSTROFOBISK: I Åsne Maria Gundersens roman «Verden ender her» gjelder det å holde seg fast. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG, BLUNDERBUSS

Åsne Maria Gundersen

Verden ender her

Litteratur

Cappelen Damm 2018, 144 sider

Giv eg var i eit varmare Land! Med tanken om å forlate hålkeføre til fordel for en varm øy lokker Åsne Maria Gundersens debut, den lille romanen «Verden ender her» (2018). Når vi introduseres for jeg-fortelleren Hanne, en smugrøykende studiekonsulent som nærmer seg tretti, sitter hun på båten og ser grønne bananplantasjer stige fram. Hun er «i Afrika, geografisk sett, selv om øyene tilhører Spania», med en visshet om at hun «er fri, helt fri.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Opp og ned i norsk kunst

Overbevisende: Kritikk er kunsten å sparke oppover mens en bøyer seg for å få støvelen i egen bak.

Halvor Haugen

KONTEKST: Kritikeren Tommy Olsson gir seg selv rollen som en sjablong vi kan se kunsten og verden gjennom. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ Klassekampen

Tommy Olsson

Å miste noe verdifullt med vilje

Litteratur

Kolon 2018, 430 sider

En eller annen gang i løpet av det forrige århundre ble kunst et spørsmål om kontekst. Det ble følgelig også kunstkritikken. Sånn sett er det naturlig at Janet Malcolms klassiske reportasje fra New Yorks kunstkritikermiljø anno 1986, «A Girl of the Zeitgeist», konsekvent plasserer intervjuobjektene i deres hjemlige omgivelser. Hver kritiker Malcolm avlegger en visitt, blir så å si naglet til sin egen stuevegg som jakttrofé: Rosalind Krauss stilles til skue i en mondent minimalistisk loftsleilighet, mens mindre velbeslåtte kolleger presenteres i forsofne lokaler på eller under gateplan.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Sjelens Amerika

Over Atlanteren: Anna Kleiva og Leif Bull undersøker den store lengselen etter de amerikanske metropolene.

Elin Kittelsen

BEVEGELSE: Hva ligger det i å ville dra bare for å dra? Anna Kleiva og Leif Bull har begge selv reist for å undersøke dette behovet litterært. FOTO: TONY HOFFARTH, FLICKR

Anna Kleiva

Echo Mountain.

Litteratur

Forteljingar frå L.A.

Forlaget Oktober 2018, 332 sider

Leif Bull

Neonskrift. Essays om litteratur, natten og New York

Cappelen Damm 2018, 192 sider

«[V]il berre over / eit eller anna hav», skriver Anna Kleiva i «Ti liknande versjonar» (2011), en diktdebut preget av rastløs utferdstrang: «tenk på alle måtane eg kunne / forsvinne på […] på Macy’s i New York». Når vi vil bort, hvorfor er det så ofte USA vi vil til? Etter å ha lest Kleivas siste bok, «Echo Mountain: Forteljingar frå L.A.» og Leif Bulls «Neonskrift: Essays om litteratur, natten og New York», blir det tydelig hvor sterk tiltrekningskraft som ligger i fortellingene om USAs glitrende storbyer, ville fester og punk-konserter – steder for «det ukontrollerte, uoversiktlege». Ingen av dem har levd noe lignende liv i en slik by, men i begge bøker beskrives likevel de amerikanske metropolenes frihet og energi som en klar, underlig hjemlengsel.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn