Blant amerikanske superkapitalister og trauste sosialdemokrater sprer det seg for tiden en erkjennelse. Modellen, eller kanskje snarere karikaturen, som kalles Homo Economicus har fått forme altfor mye. I arbeidslivet, skolesystemet, bonusordninger i næringslivet og sosiale støtteordninger har vi for lenge bygd på et grunnsyn der mennesket er grunnleggende lat og egoistisk, og at enkle insentiver kan ordne det meste. Da trengs gulrøtter som bonusordninger eller karakterer for å få arbeidstakere og elever til å yte, og pisk for å jage syke og arbeidsløse opp av sofaen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
