DebattVoldtekt i krig

Tørk tårene – følg opp med handling!

HVA NÅ? Mange ble rørt av Nadia Murads fredspristale – men nå må vi se på hva slags politikk vi fører, skriver Seher Aydar. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX Larsen, Håkon MosvoldHVA NÅ? Mange ble rørt av Nadia Murads fredspristale – men nå må vi se på hva slags politikk vi fører, skriver Seher Aydar. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX Larsen, Håkon Mosvold

Da Shengal ble angrepet av IS i 2014 snudde hele verden ryggen til jesidiene. Med ett unntak: PKK (Kurdistans arbeiderparti) lagde en humanitær korridor for å redde de som hadde rømt til fjellet og kjempet mot IS. De reddet flere tusen liv. PKK og YPG (Folkenes forsvarsenheter) kjemper fortsatt mot IS. Når et område blir frigjort, blir også kvinnene som var bortført frigjort. Kvinnene har stått fremst i barrikadene i kampen mot IS. «Vi gjør det for våre søstre» sier de.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Digital infrastruktur

Et samarbeid som kan gi mer overvåking i Norge

India og Norge inngikk i sommer en avtale om å samarbeide om å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur. India er et land med høy IT-kompetanse, dyktige forskere og en teknologiindustri i rivende utvikling, og det er nok mer sannsynlig at Norge importerer teknologi fra India enn omvendt. Da bør vi tenke godt gjennom hva teknologi fører med seg. I Klassekampen 17. september advarer Ed Brown og Johannes Morken om at vi må sørge for å ikke gjøre samme feil som Telenor gjorde i Myanmar, da de delte store mengder persondata med det brutale militærregimet. En viktig påminnelse, men vi må ikke tenke at partnerskapet med India først og fremst handler om at vi skal dele vår teknologi med dem. Tvert om er den eneste teknologien som nevnes i oppslaget på Regjeringen.no MOSIP, et indisk system for digital identifisering som er tatt i bruk i en rekke afrikanske land. MOSIP er åpen kildekode-versjonen av Aadhaar, det digitale ID-systemet som brukes i India.

Krigen på gaza

En anmodning på vegne av en venn i Gaza

Kjære helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, statssekretær Usman A. Mushtaq, utenriksminister Espen Barth Eide og statssekretær Eivind Vad Petersson, Jeg skriver på vegne av en venn som befinner seg i Gaza. Han lever med hiv og har en funksjonsnedsettelse, i tillegg til et alvorlig og økende behov for medisinsk oppfølging, rehabilitering og fysioterapi. Det han ber om, er å få komme til et trygt sted, med den medisinske oppfølgingen og rehabiliteringen han trenger for å bevare og forhåpentligvis gjenvinne noe av funksjonsevnen han har mistet. Der han kan fortsette hivbehandlingen sin uten frykt for medisinmangel, og leve uten frykt for vold, diskriminering, skam eller å bli drept på grunn av hvem han er. Han ønsker å komme til Norge. Han har levd med hiv i rundt tolv år.

Språk

Kongeleg omtale

Kongeleg omtale har det vore mykje av. Med rette. No er tida for å minnast rettskrivingsreglane. Tittelen dronning skal aldri ha stor bokstav. Heller ikkje kongen, som person. Dreiar det seg om Kongen i statsråd, med sine møte på Slottet, skal det derimot alltid vera stor bokstav.