Kommentar

Det franske distrikts­opp­røret

Bare én del av samfunnet, de velstående, opplever økt levestandard.

NASJONAL PROTEST: Tusenvis av politifolk er utkommandert til dagens demonstrasjoner i Frankrike. Her fra en aksjon i Combelles forrige helg.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher OlssønNASJONAL PROTEST: Tusenvis av politifolk er utkommandert til dagens demonstrasjoner i Frankrike. Her fra en aksjon i Combelles forrige helg.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

I dag er det tillyst nye, store demonstrasjoner over hele Frankrike i protest mot det opprørsbevegelsens karakteriserer som president Emmanuel Macrons usosiale politikk. De gule vestene har vokst fram som en av de aller største protestbevegelsene i nyere fransk historie. Protestene er uttrykk for en oppsamlet frustrasjon over Macron-regjeringens politikk. Arbeidsløsheten er på 10 prosent, og store deler av befolkningen har opplevd en konstant fallende kjøpekraft gjennom svært mange år. Den sosiale krisa i Frankrike er også et europeisk problem fordi fransk konkurranseevne og økonomi har sammenheng med den sterke euroen og lave tyske lønninger. En måling forrige helg viste at 72 prosent støttet protestene, mens bare 27 prosent støtter Macron.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Med kong Haralds død har billed­ve­vene i dronning Sonjas kunststall fått nye lag.

Noe har gått i stykker – ikke bare i Sverige, men overalt. Den enkle for­kla­ringen er at David Bowie var limet som holdt verden sammen.

Bli med på defilering over Sehesteds plass.