DebattAndre verdskrig

Marte Michelet og Tore Gjelsviks oppvekst

I boka «Hva visste hjemmefronten»? skriv Marte Michelet at ein nøkkelperson i det sivile motstandsarbeidet, Tore Gjelsvik (1916–2006), «vokste opp i en familie som var dypt involvert i den norske bondebevegelsen». Far hans, Eystein Gjelsvik (1881–1950), «hadde tett kontakt med ledelsen i Bondelaget, som i mellomkrigstiden hadde stått knedypt i antisemittisme, rasehygiene og etter hvert svermeri for Det tredje riket». Og ho skriv om «den rasebaserte, antisemittistiske, snevert bondenasjonalistiske ideologien» Tore voks opp med. Ho dokumenterer ikkje, men nøyer seg med karakteristikkane.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Russland

«Putin-hvisker»?

Siden krigen i Ukraina begynte i februar 2022, har Europa aldri forsøkt å forhandle med Russland. Snarere tvert imot. Nå er imidlertid faren blitt overhengende for en eskalering av krigen utenfor Ukrainas grenser. Det betyr at amerikanske etterretningsinstallasjoner i Norge kan bli et mål for russiske raketter. Situasjonen er altså blitt ytterst alvorlig. Derfor har enkelte EU-ledere i det siste begynt å antyde at man må snakke med Russland. Men hvem skal lede en europeisk delegasjon? Det må jo nødvendigvis være en som russerne vil godta.

Nato-øvelse

Rødt flagg

Fra 8. til 19. juni får Ørland flystasjon besøk av kampfly fra fire andre Nato-land for å delta i øvelsen Ramstein Flag 2026. Ifølge Forsvaret er dette Natos største flyøvelse, der 19 land, 15 militære baser og mer enn 150 fly skal delta. Øvelsen vil i hovedsak foregå i Skandinavia og Finland, samt i Spania. Det er planlagt rundt 150 flygninger hver dag.

Iran

En moralsk sjekkliste

For mange iranere i Norge er ikke det islamske regimets symboler politisk pynt. De er påminnelser om fengsler, henrettelser, overvåking og flukt. Ikke bare i fortid – Narges Mohammadi og mange andre betaler fortsatt prisen. Amnesty rekord­økningen i henrettelser i Iran i 2025. 1. mai fikk et nystartet politisk parti delta i toget med støtte til regimets propaganda, noe regimekritiske demonstranter reagerte på. Arbeidernes dag skal handle om verdighet, frihet, solidaritet og kamp mot undertrykkelse, men ble gjort til et makabert sirkus.