Album

Het modernitet

The 1975 i 2018: Et Manchester-band som treffer bredt og favner vidt.

MODERN LIFE IS RUBBISH: Men ikke bare, for det er også dyp lidenskap og ville ambisjoner. FOTO: MAGDALENA WOSINSKA MODERN LIFE IS RUBBISH: Men ikke bare, for det er også dyp lidenskap og ville ambisjoner. FOTO: MAGDALENA WOSINSKA

The 1975

A Brief Inquiry into Online Relationships

Dirty Hit/Polydor/Universal Music

Kanskje noe nytt og definitivt noe annet – eller eget. Samtidig har det nye mye gammelt i seg og det andre er mildt sagt sprikende, med styrker og svakheter om hverandre, i et poputtrykk som må sies å være fullt av sterke farger, men som også moser disse sterke fargene tett sammen til en tidvis grå masse. The 1975 er i ferd med å bli for andre halvdel av 2010-tallet hva U2 var for tretti år siden og Radiohead var for tjue – et voksende rockeband, vriene å fange opp, midt i et karriereklimatisk sprang og en rivende utvikling som vitner om ustoppelige ambisjoner, for ikke å si pretensjoner. Disse mancunians sågar med en sårbar selvtillit som nå for tida mest assosieres med helt andre sjangere, såpass provoserende i sin emo-brautende framtoning at de kan erte på seg en stein. Heldigvis er de bedre låtskrivere i dag enn i går.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.