Utanfor Deichmanske bibliotek i Oslo står ei ung kvinne som vil snakke med snakke med meg. Ho spør kva eg tenker om plasten som invaderer verdshava og kroppen til kvar enkelt av oss. Ho er intenst engasjert, ser meg rakt i auga og spør om eg trur vi kan redde framtida ved ryddeaksjonar på gatene og strendene, eller om vi snart må ta oppgjeret med dei som lar forsøplinga halde fram og dei som produserer svineriet og tener pengar på det.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
