DebattSykelønn

En fordomsfri debatt om sykelønn

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
TO RETTE, ELLER EN VRANG? Det er mulig at forslag om kutt i sykelønna er feil medisin, men det er ikke sikkert at Mette Nords forslag om en bemanningsnorm er riktige heller, skriver forfatteren. FOTO: TOM HENNING BRATLIE TO RETTE, ELLER EN VRANG? Det er mulig at forslag om kutt i sykelønna er feil medisin, men det er ikke sikkert at Mette Nords forslag om en bemanningsnorm er riktige heller, skriver forfatteren. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Fagforbundets leder, Mette Nord, siterer Høyre-høvdingen Jo Benkow når hun skal kritisere mitt utspill om å se på sykelønn i sammenheng med debatten om det høye sykefraværet i Norge. Da dagens sykelønnsordning ble vedtatt i 1977, understreket Benkow at det var et mål at alle skal ha de samme rettighetene. Som Nord påpeker, sa han også at de som er mest bekymret for uberettiget utnyttelse av systemet gjerne er de priveligerte få som fra før er sikret full lønn under sykdom, har rimelig god helse, og et givende og stimulerende arbeid. Han kan ha hatt helt rett i dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Å bruke stokk mot fortiden

Stadig sirkler norsk offentlighet rundt aprildagene 1940 – nå sist Olav Randen her i bladet 18. november. Selvfølgelig, historikere skal være kritiske til fortidens mennesker. Alle som forsøker å forstå fortiden har godt av å leke seg med kontrafaktiske hypoteser, forestille seg hva som kunne skjedde hvis andre valg var tatt. Å skulle gjøre noe slikt er ikke lett. Skal man gjøre det bør man søke å forestille seg den konkrete situasjon fortidens mennesker sto i, søke å se valg som ikke ble tatt.

Åsmund Svendsen
Fotball-vm

Var feiringen av Norges fotball­helter nifs?

Lasse Efskind forveksler patriotisme med nasjonalisme i Klassekampen 19. november. Det norske herrelandslaget kvalifiserer seg til VM i fotball i en forholdsvis lett gruppe. De feires i alle kanaler i to dager. Vi (unntatt Efskind) er opprømte, og som Endre Ugelstad Aas skriver samme dag i Klassekampen: endelig har tolvåringer norske idoler å se opp til på fotballbanen. Lasse Efskind var på 70-tallet med og startet Idrettsaksjonen, som hadde breddeidrett som sin fanesak. Nå er fotball på jente- og guttesiden den desidert største breddeidretten. NFF har 380.000 aktive medlemmer.

Stål Havik
Eu

Min venn Skybert

I en kronikk i Klassekampen 15. november beskriver Håvard Syvertsen EU som et stort demokratisk prosjekt og antyder at venstresidens EU-motstand hviler på skremmebilder – og dermed havner på samme side som ytre høyre. Det finnes selvsagt mange dårlige argumenter mot norsk EU-medlemskap, nesten like mange som det finnes for. Men som ofte i denne typen polemiske tekster, unngår Syvertsen de sterke og kunnskapsbaserte argumentene mot EU – de som faktisk handler om hvordan unionen fungerer i praksis. Som politisk aktiv på venstresiden i mange år tenker jeg selvsagt at det er svært problematisk og udemokratisk at mye av den økonomiske politikken som jeg ønsker skal bli ført her i landet, og mye av den politikken jeg vokste opp med på 80-tallet, skal være forbudt. Slik er det nemlig gjennom EUs mange traktater, som blant annet påbyr privatisering og anbud og forbyr både klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk og mange tiltak mot sosial dumping. EU løftes ofte fram som en garantist for sikkerhet i en urolig verden, også av Syvertsen. Da er det viktig å se på hvordan EU faktisk har håndtert tidligere kriser – og hva slags solidaritet medlemslandene har vist i praksis. Finanskrisen i 2008/2009 ble en tydelig test.

Ronny Kjelsberg