DebattSykelønn

En fordomsfri debatt om sykelønn

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
TO RETTE, ELLER EN VRANG? Det er mulig at forslag om kutt i sykelønna er feil medisin, men det er ikke sikkert at Mette Nords forslag om en bemanningsnorm er riktige heller, skriver forfatteren. FOTO: TOM HENNING BRATLIE TO RETTE, ELLER EN VRANG? Det er mulig at forslag om kutt i sykelønna er feil medisin, men det er ikke sikkert at Mette Nords forslag om en bemanningsnorm er riktige heller, skriver forfatteren. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Fagforbundets leder, Mette Nord, siterer Høyre-høvdingen Jo Benkow når hun skal kritisere mitt utspill om å se på sykelønn i sammenheng med debatten om det høye sykefraværet i Norge. Da dagens sykelønnsordning ble vedtatt i 1977, understreket Benkow at det var et mål at alle skal ha de samme rettighetene. Som Nord påpeker, sa han også at de som er mest bekymret for uberettiget utnyttelse av systemet gjerne er de priveligerte få som fra før er sikret full lønn under sykdom, har rimelig god helse, og et givende og stimulerende arbeid. Han kan ha hatt helt rett i dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Gro Fjeldtvedt
Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Erling Torkildsen
Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.

Shanzeh Humair