DebattFantasi

Ja, endring er mulig!

Arne Johan Vetlesen (24. juni) og Randi Rosenquist (1. juli) tar opp uttrykkene «toget har gått» og «det lar seg ikke gjøre å få tannpastaen tilbake tuben» i utmerkede artikler om skjermbruk i skolen (Vetlesen) og Ullevål sykehus (Rosenquist).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Emballasjeforordning

Hvorfor, Eriksen

Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen går i Dagsnytt atten 1. juli inn for å innføre EUs nye emballasjeforordning i Norge, men begrunnelsen uteblir. Det er ikke så rart, for det er vanskelig å få øye på gevinstene for drikkeemballasjen. Tvert imot fører forordningen med seg to kostnader: Økt forurensing, for eksempel økte utslipp av CO₂. Og økte kostnader for næringslivet. Vanligvis er det sånn at det er grunner til at vi ønsker å forandre noe. Men Eriksen har hatt lang tid og et helt departement i ryggen for å finne en grunn til å innføre forordningen, uten å få det til.

Iran

Norma­li­sering av regime­skifte

Klassekampens forsidesak 26. juni («Eksilduellen») er et dobbeltintervju med de to norsk-iranske politikerne Siavash Mobasheri (Rødt) og Mahmoud Farahmand (Høyre). Intervjuet åpnet med spørsmålet om det israelske aggresjonsangrepet mot Iran var rett eller galt. Mobasheri var tydelig at dette var et brudd på folkeretten, mens Farahmand mente det var riktig selv om det var brudd på folkeretten. Fra dette utgangspunktet endrer debatten mellom de to seg til å bli en debatt om regimeskifte i Iran. Mobasheri klarer ikke å stå fast i sin antiimperialistiske diskurs, den blir forskjøvet til å erkjenne at vestlige stormaktsinteresser om regimeskifte er et legitimt moralsk dilemma. En diskurs der regimeskifte regnes som en god handling tross alt, som kan fjerne onde ikke-vestlige regimer ved at vesten med sine gode demokratiske krefter griper inn med makt.

Adopsjon

Rettsik­ker­heten er ikke ivaretatt

Bufdir forstår at de tre familiene som stiller seg bak kronikken i Klassekampen 2. juli er i en vanskelig situasjon. Det kan være krevende å stå i en adopsjonsprosess med den usikkerheten det medfører. Det er imidlertid nødvendig å svare på kritikken som rettes mot Bufdir, som altså er Norges fagmyndighet for internasjonale adopsjoner. Vår beslutning om å stanse tre adopsjonssaker omtales som en skandale, og det hevdes at vi ikke har kompetanse til å forvalte adopsjoner til Norge. Bufdir har ansvar for å sikre, så langt det er mulig, at ingen barn adopteres til Norge uten at barnas og foreldrenes rettigheter er ivaretatt. Adopsjon er et uopprettelig tiltak, der alle bånd mellom barn og familie brytes.