Dagboka

Sang

Jo Røed Skårderud
  • Da jeg var liten, inkluderte leggeavtalen mellom meg og mine foreldre rett på nattasang hver kveld. Mamma og pappa delte nattasangoppgaven 50–50 seg imellom. Mamma hadde et bredt repertoar vuggeviser, sanger om troll, drager og «dagen imorrå». Pappa kunne én sang, plukket opp fra tida som aktivist i Sosialistisk Ungdom. Annenhver kveld ble jeg derfor vugget i søvn til strofer om seierssikre treller som samlet seg på valen klare til siste kamp mot borgerskapet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ekspertar

Blant dei vanskelegaste sakene på bordet til arbeidsminister Kjersti Stenseng er striden om overtidsbetaling for deltidstilsette. Fleire dommar har slått fast at deltidstilsette har rett på overtidsbetaling. Men arbeidsgivarane vegrar seg. I månadsvis har partane i arbeidslivet sete i det som har blitt omtalt som «gruppearbeidet frå helvete» i eit forsøk på å komma kvarandre i møte. Partane står framleis langt frå kvarandre, kunne E24 melda tysdag. Stenseng var tydeleg i pressemeldinga ho sende frå seg i går. Ho er ikkje nøgd med situasjonen. Sjølv om det er sterke meiningar på kvar side av bordet, der både NHO, LO, KS med fleire sit, hadde statsråden likevel «forventet og håpet på mer».

Anne Kari Hinna

Skynet

Hvor mange har vel ikke sammenliknet det pågående bukkerittet i de store KI-selskapene med Terminator-filmserien? Det er tross alt noen likheter. Kjapt om plottet (i filmen, ikke virkeligheten):Militæret i USA skaper et forsvarssystem, Skynet, for å automatisere forsvarskapasiteten. Målet er et autonomt system som tar avgjørelser uten menneskelig innblanding. Og så: KI-systemet får kontroll over hele forsvarsapparatet, blir selvbevisst, og ser menneskeheten som en trussel som må utryddes. I den virkeligheten vi har i dag, er det muligens tidsreisingen i filmene som framstår mest urealistisk. Skynet sender en drapsmaskin tilbake i tid for å ta livet av en ung John Connor, som seinere blir leder for (den menneskelige) motstandsbevegelsen. I film to er det Robert Patrick som gestalter T-1000, en skremmende androide på drapstokt. Og nå nærmer jeg meg poenget. Uten at jeg klarer å sette fingeren på nøyaktig hvorfor, så framstår Patrick mer skummel i et intervju fra 2017, enn i filmen fra 1991.

Bjørn S. Kristiansen

Merito­krati

Då den flamske diplomaten Ogier Ghiselin de Busbecq vitja det osmanske riket på 1500-talet, vart han fascinert av kor godt sultanen hadde lukkast med å skape eit system der folk fekk toppstillingar i staten fordi dei var flinke. Heime hjå habsburgarane var det slekta di som avgjorde kor langt du kunne nå. I det osmanske riket kunne sonen til ein gjetar få ei toppstilling i administrasjonen, om han var flink nok. Det var truleg eit klokt instinkt. Den amerikanske statsvitaren Francis Fukuyama skriv at det er mykje betre for eit samfunn å basere seg på meritokrati, enn på at posisjonar og makt går i arv. Likevel vil alle meritokratiske system innebere ein konstant kamp for å unngå å forvitre, seier Fukuyama. Vi menneske stolar nemleg meir på familie og vener enn vi gjer på framandfolk. No meiner Fukuyama at det er i ferd med å skje i heimlandet hans USA.

Aleksander Åsnes