Leder

Utsettelse

Bjørgulv Braanen
  • Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjeringsstyrkene har nå gjenerobret to tredeler av landets territorium, og bortsett fra de kurdiske områdene i nord er Idlib blant de siste som fremdeles er kontrollert av opprørsgrupper. Den største og viktigste av dem i Idlib er Hayat Tahrir al-Sham, som har bånd til al-Qa’ida. For Putin betyr avtalen med Tyrkia at han kommer den vestlige sabelraslingen mot Syria i forkjøpet. Den uoversiktlige militære situasjonen i Syria ble aktualisert mandag av den syriske nedskytingen av et russisk overvåkingsfly. Russland legger ansvaret på Israel, som gjennomførte et angrep mot Syria, noe som førte til at syrisk luftforsvar skjøt ned flyet ved et uhell. I det østlige Middelhavet har USA, Frankrike og Storbritannia nå flere krigsskip som kan avfyre missiler mot Syria. Russland har også sendt en rekke krigsskip til området, og Israel er tungt til stede. Stormaktene har ikke vært nærmere en direkte militær konfrontasjon siden slutten av den kalde krigen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Bjørgulv Braanen

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Mari Skurdal

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

Mari Skurdal