Intervju

Sofias verden

Noe med røst: Vi møtte en av de aller mest markante stemmene på årets Ultima – og i skandinavisk kunstmusikk generelt.

MIDT I AKUSTIKKEN: Sofia Jernberg liker klangen i Helsingborgs konserthus. Både i salen og foajeen. Der spiller betjeningen Aretha Franklin på radioen i garderoben når vi kommer ut av salen etter øving. En mektig etterklang. ELIAS DAHLENMIDT I AKUSTIKKEN: Sofia Jernberg liker klangen i Helsingborgs konserthus. Både i salen og foajeen. Der spiller betjeningen Aretha Franklin på radioen i garderoben når vi kommer ut av salen etter øving. En mektig etterklang. ELIAS DAHLEN

Innen du leser dette har Sofia Jernberg avgitt sin stemme i gårsdagens riksdagsvalg i Sverige. Kanskje alt på fredag, dagen etter premieren på Arnold Schönbergs «Pierrot Lunaire» med Helsingborg Symfoniorkester. Som blir uroppføring av en ny, symfonisk utgave av melodramaet skrevet for kvintett og vokal i 1912, i arrangementer av den aserbajdsjanske komponist-nestoren Faraj Karaev. Ja, det blir nok på fredag hun stemmer, når hun har kommet seg hjem til Stockholm. Skjønt, i folkeregisteret er Oslo fortsatt hjemmet hennes frem til nyttår, og uansett er den usedvanlig fleksible sangeren (og komponisten) nesten ustanselig på reisefot, før Helsingborg var det Sydney og samtidsvokalmusikkfestivalen Resonant Bodies.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.