Anmeldelse

Og bakom synger klokkene

Intrikat: Lars Mytting har skrevet en frodig bygdehistorie med språklig futt.

Janneken Øverland
LOMMEKJENT: Vi får bare håpe på at dette er starten på et større Mytting-prosjekt. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie/KlassekampenLOMMEKJENT: Vi får bare håpe på at dette er starten på et større Mytting-prosjekt. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie/Klassekampen

Lars Mytting

Søsterklokkene

Litteratur

Gyldendal 2018, 448 sider

Myttings fantasirike bok kan trygt plasseres i rekka av historiske romaner med et vippepunkt mot det faktiske. Den er plantet i norsk natur, og i fantasien, i en oppdiktet sidedal ved Fåvang i Gudbrandsdalen. Romanen kretser rundt lokale hendelser sent på 1800-tallet, og fortelleren opptrer både lommekjent, og dikter der han må.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Bli med på defilering over Sehesteds plass.

Nordisk råd

Med stort utbytte graver flere svenske forfattere nå etter poetisk gull i doku­men­tarisk hverdags­prosa.

Essay

Enten et dikt er bundet eller fritt eller en blanding, er det viktigste at det er eksis­ten­sielt sant.