Av og til dukker spørsmålet opp om vi egentlig trenger oversettelser av dansk og svensk litteratur: Er ikke språkene egentlig så like at vi like gjerne kunne lese hverandre i original språkdrakt og heller konsentrere oversettelsesforleggeriet om mer fremmede språkområder? Svaret er antakelig, som så ofte, både ja og nei. Mange nordmenn har stor glede av å lese originallitteratur på dansk og svensk, men for andre senker antakelig oversettelser terskelen for å ta fatt. Det viktige er selvsagt at vi leser våre naboer. Men hvorfor er det viktig?